Erfaringer fra Sverige

Norges kvinnelobby inviterte til medlemsmøte der Gertrud Åström, tidligere leder av vår svenske søsterorganisasjon Sveriges Kvinnolobby, delte sine erfaringer med å gjøre Sveriges Kvinnolobby til en slagkraftig organisasjon og en viktig stemme i Sverige.

Da Gertrud Åstrøm ble spurt om å påta seg ledervervet i Sveriges Kvinnolobby var det en organisasjon uten ressurser, med en utydelig profil og uten gjennomslag. De hadde riktignok en kontoransatt, men liten aktivitet. Da Gertrud kom inn i organisasjonen forsøkte hun å sette seg inn i hva organisasjonen ville og hva den gjorde. Det viste seg at den brukte mye tid på seminarer for sin egen indre krets og aktivitet på kanaler få lyttet til (bokstavelig talt). Blant annet brukte man mye ressurser på å ha fast plass på en obskur radiokanal med lave lyttertall. Så utfordringen for den nye lederen var:

– Hvordan gjøre oss til en tung organisasjon? Hvordan få politikerne til å lytte til oss?

Kvinner og menn skal ha samme makt til å forme samfunnet

Gertrud hadde sin bakgrunn fra likestilllingsarbeid på regjeringsnivå. Hun var blant annet statlig utreder for velferdsutredningen 2004. Hun satte seg fore at likestillingspolitikken skulle handle om makt, arbeid og egne penger og omsorgen i samfunnet, samt vold, og fikk gjennomslag for at kvinner og menn skal ha samme makt til å forme samfunnet som hovedmål. – Makt er et ubekvemt begrep, derfor skal vi bruke det, sier Gertrud.

Videre var aktivt medborgerskap et delmål, staten skal aktivt se til at alle deltar, men det ble for radikalt for politikerne, så det ble en svakere formulering. – Medborgerskap er viktig, det er det formaliserte forholdet mellom staten og individet.

Rett til å kunne leve og klare seg selv hele livet ut

Det andre målet var rett til å kunne leve og klare seg selv hele livet ut. En viktig bakgrunn var at Sverige etter den store krisen tidlig på 1990-tallet hadde kuttet i velferdsordningene, noe som særlig rammet kvinner, både enslige foreldre og eldre kvinner.

Omsorg uten underordning

Det tredje målet som Gertrud foreslo var omsorg uten underordning men det ble for feministisk for politikerne og ble omformulert til at det ubetalte arbeidet skal verdsettes og deles likt mellom kvinner og menn. – Det er veldig problematisk at samfunnet venner seg til at noe av arbeidet er ubetalt, da kan man skyve stadig mer over på kvinner, mener Gertrud.

Menns vold mot kvinner skal opphøre

Det siste målet var Menns vold mot kvinner skal opphøre. Disse målene ble endelig vedtatt i Riksdagen. Men det var ingen begeistring og ingen heiet. Tvert om. Kvinnebevegelsen var totalt fraværende, og som statsansatt likestilllingsarbeider tenkte Gertrud at dette kom aldri til å fungere.  Da hun ble spurt om å bli leder for Sveriges kvinnolobby sa hun ja.

-Det viktige er resultatet: Hvordan er det for kvinner i samfunnet. Jeg vil oppmuntre dere, dere kan gjøre det vi gjorde i den politiske utredningen.

FN-dokumentene og de internasjonale forpliktelsene

Man må være solidarisk med kvinners livsvilkår, og så tok vi frem og argumenterte med FN-dokumentene og de internasjonale forpliktelsene, slik dere også gjør. Det har jo både Sverige og Norge undertegnet på. Ingen politikere kan si at nei FN det bare skiter vi i. Vår visjon er at kvinner skal ha fulle menneskerettigheter og at kvinner og menn skal bli helt likestilt. Så valgte vi å satse på kjønnsbudsjettering, for det orker ingen av medlemsorganisasjonene å gjøre.

Det handler om hvor mye plass man vil ta

Og ny profil og logo, med den lilla fargen og de skarpe klare fargene. Det handler om hvor mye plass man vil ta bare ved å ha en maktfull og kraftig layout. Ikke noe med tynne linjer og liten skrift og litt blomster her og der. Vi krevde rett og slett gender mainstreaming av budsjettet. I dag har vi feminsitisk regjering og nå skal hele budsjettet være likestilt med kjønnsdelt statistikk på alle områder. Vi jobber mye med statistikkene, og viser dokumentasjon på utvikling over tid. Harde fakta, søylediagrammer og tall.

At man våger å snakke om statens budsjett gjør at alle blir redde

Nå vil vi begynne å jobbe med å likestillingsintegrere de økonomiske modellene de jobber med i finansdepartementet. Det er krevende. At man våger å snakke om statens budsjett gjør at alle blir redde. Det er alvorlig. Vi har hatt møter i riksdagen og i finansdepartementet, og de kommer. De tør ikke la være å komme. De blir redde men også glade. Vi har også støtte i likestillingsenheten sentralt. De kan støtte seg på vårt arbeid og gjennom dem når vi frem til politikere. De formidler videre at ”her fins det stor misnøye”. Det gir dem et handlingsrom. Men jeg har også fått kritikk fra kvinnebevegelsen: ” Men skal kvinnebevegelsen drive med dette da?” Og da sier jeg: Ja det er akkurat det vi skal!
– Vi velger ut de politikkområdene der vi vet at noe ikke fungerer bra.

Vi gjorde nettopp en vurdering av helse, unge kvinners psykiske uhelse øker. Husk at i hele min tid som leder hadde vi konservativ regjering, ikke feministisk som vi har fått nå. Vi startet #reklamera-kampanjen mot sexistiske reklamebilder. Ba folk ta bilde med mobilen og sende til oss med hashtaggen #reklamera så skulle vi klage dem inn til bransjeorganisasjonen. Det var veldig vellykket, vi fikk masse bilder og sendte klager, flest unge men også gamle, den eldste var 80 år og skrev til oss at endelig gjør noen noe med dette. Vi gjorde også en felles fundraising etter at vi ble kontaktet av et firma som drev med det, og kjøpte reklameplass i tunnelbanen i Stockholm, der vi fikk satt opp store plakater der det sto: ”Her skulle det stått et bilde av en naken kvinne” . Det ble masse oppmerksomhet, og vi fikk avslag i prisen fordi de som var ansvarlig for utplassering av reklamen ble beskjemmet over at de bidro til sexistisk reklame. Da de skulle ta ned våre plakater etter noen uker, var det en som dokumenterte med mobilen hvordan våre plakater ble erstattet av –nettopp, bilde av naken kvinner. Det ga veldig mye mediaoppmerksomhet. De lurte: er det iscenesatt eller er det på riktig? #reklamera-kampanjen engasjerer tusener av mennesker over hele Sverige og vi har sendt tusener av anmeldelser. Nå driver vi frem en ny lovgivning.

Nordisk forum i Malmö i 2014

Ellers nevner hun  den store nordiske kvinnekonferansen i Malmö i 2014, som Sveriges kvinnolobby tok initiativ til. Hit kom 30 000 og det ble vedtatt et sluttdokument med krav til politikerne. Dette kan brukes å slå i bordet med. Det ble trykket opp i en  bok med kravene i lommeformat, i knallrosa og gult, og et betydelig antall ble sendt til alle de nordiske partnerne. Ingen i forsamlingen hadde sett noe til denne i Norge. Den er blitt oversatt til danske, finsk og islandsk, men ikke til norsk. Det var enighet om at denne måtte oversettes og bli gjort tilgjengelig slik at den også kan brukes i Norge.

Allianser og samarbeidspartnere er viktige, blant annet fagbevegelsen. 15,56- bevegelsen, omregner lønnsforskjellen mellom kvinner og menn til tid, og tallet justeres hvert år i takt med endringer i lønnsforskjellen. Det nye tallet kunngjøres med stor oppmerksomhet og pressedekning på 8.mars og kulminerer med likelønnsdagen. En sentral melding går ut: ”Jeg har gått for dagen, ettersom kvinner bare jobber til 1556”. Veldig effektivt, og får mye oppmerksomhet.

Gertrud kommer nettopp fra storsatsingen jämställdhetsdagarna som er en konferanse for alle som jobber med likestilling i kommuner, bedrifter og organisasjoner. Vårt mål med konferansen er å vise hvordan likestilling er en del av løsningen på en rekke samfunnsproblemer. Likestilling er ikke problemet men løsningen. Konferansen finansieres gjennom deltakeravgifter og deltakerrne er for det meste store og betalingsdyktige organisasjoner. Sveriges kvinnolobby får noe statsstøtte, men det meste av pengene til drift og aktiviteter genererer de selv gjennom egen virksomhet. De har nå fire fulltidsansatte. Om denne konferansen tenkte de at dette burde jo myndighetene gjøre, men når de ikke gjør det så gjør vi det, og den finansierte seg selv. Dette skal bli en fast årlig konferanse, og neste er i Örebro 31 januar-1-febrar 2017, med kjønnsbudsjettering som et av hovedtemaene . Norges kvinnelobby inviteres til å delta.

Sveriges kvinnolobby kommer i tillegg

– Det var en frykt i starten for at Sveriges kvinnolobby skulle bety en svekking av de andre kvinneorganisasjonene. Vi er påpasselige med ikke å gjøre slikt som medlemsorganisasjonene gjør selv. Det vi gjør kommer i tillegg, eller så samarbeider vi med medlemsorganisasjoner.

Den svenske likestillingsprisen

Sveriges kvinnolobby har også innstiftet den svenske likestillingsprisen. Den deles ut årlig med masse oppmerksomhet.  De har også oppnevnt et rådgivende råd med faglig tunge personer som kan gi  råd og viktige kontakter.