Stortingets høringsmøte 29. 1.2018 om

representantforslagene 75S fra Freddy André Øvstegård m.fl., SV og 71S fra Bjørnar Moxnes, Rødt

Høringsnotat fra Norges kvinnelobby

  1. Norges kvinnelobby er svært fornøyd med at de to representantforslagene ber Stortinget vedta å be regjeringen å opprette et lavterskeltilbud for å håndheve lovforbud mot seksuell trakassering.

Stortinget vedtok allerede i juni i fjor å be regjeringen utrede et slikt lavterskeltilbud. Henvendelse til departementet viser imidlertid at departementet knappest har påbegynt noen utredning og at ferdigstilling er i det blå.

Det er derfor nødvendig at Stortinget pålegger regjeringen å opprette et lavterskeltilbud.

  1. I begge representantskapsforslagene knyttes et lavterskeltilbud til den nye likestillings- og diskrimineringsnemnda. Etter vår vurdering, vil nemnda ikke kunne tilby noe lavterskeltilbud, pga krav til skriftlighet i § 9 i den nye diskrimineringsombudsloven; muligens også krav til betaling for å få saker opp i nemnda. Et lavterskeltilbud må være slik at en må kunne henvende seg muntlig, personlig, på telefon eller på nett og at en må kunne få gratis juridisk veiledning og råd i saken sin. Mye taler derfor for at et lavterskeltilbud bør knyttes til Likestillings- og diskrimineringsombudet. Ombudet skal jo nettopp være en første linje som skal kunne ta imot varslere og gi råd og bistå om og hvordan saken bør følges opp, enten til nemnda eller i form av en politianmeldelse. Nemnda må gis adgang til å håndtere saker om seksuell trakassering og ha kjønnsfaglig kompetanse til dette. I noen tilfeller kan det være tilstrekkelig å kontakte ledelsen på arbeidsplassen eller i organisasjonen hvor trakasseringen har funnet sted. Ombudet med sin lange erfaring med å håndtere saker som gjelder trakassering på ulike grunnlag bør derfor også gjøres til ombud for saker innen arbeidslivet (etter forbudet i arbeidsmiljøloven og i likestillings- og diskrimineringsloven).

Representantforslag 71S foreslår å opprette lavterskeltilbud i alle kommuner. Kvinnelobbyen anser det ikke realistisk at en slik ordning vil kunne fungere, med de krav som må settes til kompetanse, fortrolighet og likebehandling.

Å knytte et lavterskeltilbud til ombudet som kan veilede varsleren videre, vil være i samsvar med anmodningen fra FNs kvinnediskrimineringskomite. Ved behandlingen av Norges 9. periodiske rapport, anmodet komiteen Stortinget om å ta de nødvendige skritt for å implementere komiteens konkluderende kommentarer,[1] herunder at Norge skulle gi likestillings- og diskrimineringsnemnda kompetanse til å behandle saker vedrørende seksuell trakassering i kombinasjon med veiledning og rettshjelp fra likestillings- og diskrimineringsombudet:

Strengthen the resources of the Equality and Anti-Discrimination Ombud, who will be stripped of the mandate of dealing with individual cases, so as to enable the Ombud to assist women in bringing cases, including complex cases such as those based on multiple forms of discrimination, before the Equality and Anti-Discrimination Tribunal (as a form of free legal aid), and extend the authority of the Tribunal to award compensation in cases other than employment discrimination, including cases of sexual harassment;[2]

I tillegg er det behov for å vurdere hvordan seksuell trakassering kan forebygges gjennom arbeidslivets HMS-arbeid og verneombud som foreslått i begge forslagene (71S pkt. 4 og 75S pkt. 2 og 4).

En varsler vil ofte trenge bistand av psykologisk karakter; noen vil også trenge videre juridisk bistand.

Et lavterskeltilbud vil måtte koste penger av offentlige midler – til flere, og faglig kompetente, medarbeidere ved lavterskeltilbudet/Likestillings- og diskrimineringsombudet, til fri rettshjelp/juridisk rådgivning for kvinner, og til psykologisk oppfølging/ ressurssentra.

  1. Da den nye likestillings- og diskrimineringsloven ble vedtatt i juni i fjor, vedtok Stortinget å be regjeringen styrke aktivitets- og redegjørelsesplikten for alle arbeidsgivere. Da Stortinget den 11. desember 2017 vedtok ny § 26 a i likestillings- og diskrimineringsloven, ble plikten innskrenket til bedrifter med mer enn 50 arbeidstakere. Kvinnelobbyen vil understreke betydningen av at redegjørelsesplikten, som også må omfatte seksuell trakassering. Plikten må utvides til å gjelde alle arbeidsplasser. Slike rapporter er av grunnleggende betydning for ombudets arbeid på dette feltet.
  2. Begge forslagene framhever behov for at kunnskap om grensesetting, kjønnsroller, seksuell trakassering vold og voldtekt må tas inn til opplæring av personell til undervisning, helse- og sosialarbeid, politi og rettsvesen, samt i planene for skolene. I tillegg bør nevnes at dette også trengs bedrifts- og lederutdanning og i opplegg for integrering av innvandrere og flyktninger.
  3. Begge forslagene tar opp behov for mer kunnskap om forekomst av seksuell trakassering. Metoo-kampanjen har avdekket at forekomsten er langt mer omfattende enn de fleste hadde ventet. Videre er det avdekket et stort behov for et uavhengig lavterskelorgan. Mange kvier seg, på grunn av uformelle nettverk på den enkelte arbeidsplass eller organisasjon, for å henvende seg til disse. Kvinnelobbyen mener det er behov for mer samlet kunnskap om forholdet mellom trakassering, sosial kontroll, vold og voldtekt og makt, kjønn, alder og posisjon i samfunnet; om forekomst, forebygging, årsak og oppfølging. Forskningsrådet fikk i 1999 foretatt en kunnskapsstatus om Forskning om vold (ved Skjørten, Bjørgo og Olaussen). Etter dette er det foretatt forskning om enkeltproblemstillinger på en rekke områder. Forskningsrådet bør bes om å lage en ny kunnskapsstatus på dette området, i tillegg til legge det inn i det nye forskningsprogrammet om velferd, arbeidsliv og integrering.

Kvinneorganisasjonene har i en årrekke vært opptatt av å få slutt på seksuell trakassering, vold og voldtekt av kvinner og har tatt dette opp med myndighetene ved mange anledninger. Senest 25. november, FNs internasjonale dag for å avskaffe vold mot kvinner, i fjor deltok vi i et fakkeltog til Stortinget og leverte et opprop til presidentskapet. Oppropet vedlegges.

Norges kvinnelobby er en paraplyorganisasjon for ti kvinneorganisasjoner

Internasjonal kvinneliga for fred og frihet, Juridisk rådgivning for kvinner, Krisesentersekretariatet, Kvinnefronten, Kvinnegruppa Ottar, Kvinneuniversitetet i Norden, MiRA – Ressurssenter for kvinner med minoritetsbakgrunn, Norsk Kvinnesaksforening, Norske kvinnelige juristers forening, SNF-Sámi NissonForum/Samisk KvinneForum

Formål for Norges kvinnelobby

Norges kvinnelobby er et samarbeidsforum for organisasjoner som har som formål å ivareta kvinners interesser.

Norges kvinnelobby skal arbeide for å fremme kvinners menneskerettigheter på grunnlag av FNs kvinnekonvensjon (CEDAW), handlingsprogrammet fra FNs 4. kvinnekonferanse i Beijing og andre grunnleggende dokumenter om kvinners friheter og menneskerettigheter.

Norges kvinnelobby skal:

  • utvikle og utdype samarbeidet innen kvinnebevegelsen i Norge,
  • samordne og drive felles saker og fremme kvinners felles interesser,
  • informere og påvirke i kvinnepolitiske spørsmål,
  • bekjempe all diskriminering av kvinner, strukturelt og individuelt, og arbeide for å styrke kvinners stilling, og
  • ta hensyn til forskjeller mellom kvinner, der kvinner har ulike behov, perspektiver og identiteter gjennom livet.

[1] CEDAW/C/NOR/CO/9, avsnitt 9: “The Committee stresses the crucial role of the legislative power in ensuring the full implementation of the Convention (see the statement by the Committee on its relationship with parliamentarians, adopted at the forty-fifth session, in 2010). It invites the Parliament (Storting), in line with its mandate, to take the necessary steps regarding the implementation of the present concluding observations between now and the next reporting period under the Convention, including through considering to schedule a debate on the concluding observations with the participation of the civil society. “

[2] CEDAW/C/NOR/CO/9 avsnitt