• 20. mars 2016

Norges kvinnelobbys leder Margunn Bjørnholt deltar i den norske delegasjonen til FNs kvinneforum i 2016. Hun representerte og rapporterer for Norge på ministermøte om finansiering under kvinnekommisjonsmøtet. Styrking av kvinners politiske og økonomiske deltakelse er et eget mål i den nye bærekraftstrategien Agenda 2030. Hvor skal pengene komme fra?

IMG_0305_2I forbindelse med FNs kvinnekommisjonsmøte 2016 ble det avholdt en rundebordskonferanse på ministernivå om finansiering. Utilstrekkelig og manglende finansiering av likestillingsarbeidet, likestillingsapparatet og kvinneorganisasjonene har vært og er fortsatt et av de viktigste hindre for gjennomføring av forpliktelsene om å avskaffe all diskriminering av kvinner etter kvinnekonvensjonen og andre forpliktende avtaler i FN og nasjonalt. Nå er likestilling også et av målene i den nye FN-strategien om vbærekraftig utvikling, etter hardt press fra kvinneorganisajsonene (mål 5).

Rundebordskonferansen viste at et flertall av landene er i gang med eller planlegger å implementere kjønnssensitive planlegging- og budsjettprosesser som del av /for å frigjøre midler til likestillingsarbeid. De fleste har imidlertid hovedfokus på utgiftssiden av budsjetter mens inntektssiden og muligheten for å generere inntekter nevnes i mindre grad.

Analyse av kjønnskjeve utfall av budsjettet og dermed måten offentlige midler brukes, kan muliggjøre omdisponeringer innenfor budsjettet, og kan være èn måte å skaffe ressurser på. Det er imidlertid også viktig å se på inntektssiden, hvordan staten skaffer penger til gjennomføring av sine menneskerettslige forpliktelser. Det å skaffe ressurser til gjennomføring av forpliktelsene inngår også i de  menneskerettighetslige forpliktelsene. Her er skattepolitikk, mer effektiv skatteinnkreving, tetting av skattehull og bekjempelse av skatteunndragelse og den svarte økonomien helt sentralt. Bare et fåtall av landene som hadde innlegg nevnte skatt og svart økonomi.

Innspill som utmerket seg

Italia pekte på behovet for å få kontroll med illegale pengestrømmer.

Paraguay pekte på behovet for tilstrekkelige og bærekraftige ressurser. Dette gjelder også UN Women. Ressursene må være i hovedbudsjettene ikke som prosjekter. Det samme gjelder ressurser til sivilsamfunnet.

Storbritannia Jenter og kvinner må være i sentrum av alle intervensjoner, inkludert skattepolitikk. Må se på innenlandske pengestrømmer, private pengestrømmer samt bistand: Hvordan virker disse sammen? Alle intervensjoner må ha som mål å få pengene til å jobbe hardere for jenter og kvinner.

Sør Sudan fremhever økt finansiering av likestilling ved skattlegging av all inntekt, og underlegge all virksomhet økonomisk politikk, også gruvedrift og olje. I tillegg bør det bygges sentre for økonomisk styrking av kvinner. Alle må sikres (lønns)arbeid. Kjønnsensitive forsyningssystemer, som må gjenspeiles i rapportering.

Dette bør følges opp av Norge

  • Kontroll med illegale pengestrømmer Dette er et økende og alvorlig problem som svekker staters inntekter og handlingsrom. Skattepolitikk og mer effektiv skatteoppkreving, tetting av skattehull og reduksjon av skatteunndragelse er viktig for likestilling. Bør følges opp internasjonalt og i Norge.
  • Tilstrekkelige og bærekraftige ressurser, herunder ressurser til sivilsamfunnet. Dette bør følges opp i Norge. Både det statlige likestillingsapparatet og kvinneorganisasjonene er underfinansiert.
  • Innleggene viser samlet at kjønnssensitive planleggings- og budsjettprosesser har blitt tatt opp som en viktig del av mainstreamingstrategien av flertallet av land som hadde innlegg. Det samme gjelder flere av nordiske land og i Europa. Norge har så langt ikke tatt skritt i denne retning. Bør følges opp i Norge.
  • Kjønnssensitive forsyningssystemer. Sør- Sudan bruker dette begrepet som ser den lønnede og ulønnede økonomien under ett. Dette er en måte å forstå samfunnsøkonomien på som er hentet fra feministisk økonomi. Norge har ikke noe undervisningstilbud i feministisk økonomi. Kompetanse innen feministisk økonomi og kjønnsbudsjettering er viktig for å utvikle kjønnssensitive plan-og budsjettprosesser.