Kvinnesaksbevegelsen er en menneskerettsorientert bevegelse som kjemper for alle jenters og kvinners menneskerettigheter på demokratisk grunn – og som har et likestilt samfunn som mål. Bli kjent med kvinnesaksbevegelsens syn på inkluderende feminisme her.
Hvem er kvinnesaksbevegelsen?
Kvinnesaksbevegelsen ble etablert på 1800-tallet for å kjempe for kvinners rettigheter som likeverdige statsborgere i den liberale staten og utgjør «feminismens første bølge». Kvinnesaksbevegelsen er den eldste blant mange feministiske bevegelser i dag, og arbeider pragmatisk for et likestilt samfunn gjennom konstruktive reformer. Selv om kvinnesaksbevegelsen i stor grad har liberale røtter er bevegelsen i dag tverrpolitisk: felles for bevegelsen er engasjementet for alle jenter og kvinner på grunnlag av menneskerettighetene og det liberale demokratiet. Kvinnesaksbevegelsen har alltid vært åpen for alle uansett kjønn.
Kvinnesaksbevegelsen er en menneskerettsorientert bevegelse
Kvinnesaksbevegelsen kjemper for alle jenter og kvinner og har et likestilt samfunn som overordnet mål. Kvinnesaksbevegelsen står i en progressiv tradisjon og forstår kvinnesak som menneskerettigheter. Som menneskerettsorientert bevegelse har kvinnesaksbevegelsen dermed individets rettigheter som utgangspunkt.
I tråd med at kvinnesak er kamp for menneskerettigheter anser kvinnesaksbevegelsen det som viktig å vektlegge at kvinnesak og minoriteters rettigheter henger nært sammen og utfyller hverandre, og at minoritetsvern kommer hele samfunnet og menneskerettsvernet til gode – også alle jenter og kvinner.
Kvinnesaksbevegelsen forstår i det 21. århundre likestilling, diskriminering og kvinners menneskerettigheter i et moderne interseksjonelt perspektiv, i tråd med utviklingen i forståelsen av likestillingspolitikk og kvinners menneskerettigheter – herunder CEDAW-komiteens forståelse av FNs kvinnekonvensjon. Kvinnesaksbevegelsen er mot rasisme, homofobi, transfobi, bifobi, funksjonsdiskriminering og andre former for diskriminering som krenker menneskerettighetene. Kvinnesaksbevegelsen anser antigenderbevegelsen som en alvorlig trussel mot menneskerettighetene og demokratiet. Kvinnesaksbevegelsens engasjement for alle jenters og kvinners menneskerettigheter er kjerneinnholdet i moderne kvinnesak – og kvinnesaksbevegelsen støtter derfor målet om en inkluderende feminisme.
Hva mener kvinnesaksbevegelsens organisasjoner i Norden?
Kvinnesaksbevegelsen i Norden består av kvinnesaksforeningene som ble etablert på 1800-tallet eller tidlig på 1900-tallet for å arbeide for kvinners rettigheter som likeverdige statsborgere i den liberale staten. De er medlemmer av kvinnesaksbevegelsens paraplyorganisasjon International Alliance of Women (IAW), som historisk var den fremste internasjonale organisasjonen som kjempet for kvinners stemmerett. Prinsippene for IAW fastslår at IAW forstår kvinnesak som menneskerettigheter. IAW står i en liberaldemokratisk tradisjon og har uttalt at støtte til demokratiet «må være i fremste rekke i vårt program».
Kvinnesak er en kamp for det frigjorte menneske.
Eva Kolstad
Norsk Kvinnesaksforening (IAW Norge) kjemper for alle jenter og kvinner og har et likestilt samfunn som overordnet mål. NKFs arbeid for alle jenter og kvinner er forankret i menneskerettighetene og det liberale demokratiet. NKF-leder Margarete Bonnevie forstod kvinnesak som likestilling i rettigheter, friheter og muligheter. NKF-leder Eva Kolstad uttalte i 1959 at kvinnesak er «en kamp for det frigjorte menneske». Idag forstår NKF og den likestillings- og menneskerettsorienterte kvinnesaksbevegelsen likestilling, kvinners menneskerettigheter og diskriminering i et moderne interseksjonelt perspektiv, i tråd med utviklingen i forståelsen av kvinners menneskerettigheter og likestillingspolitikk. Som menneskerettsorientert bevegelse arbeider kvinnesaksbevegelsen derfor for å ivareta jenter og kvinner i all sin mangfoldighet, et ståsted NKF deler med resten av IAW. NKF tok i 2013 initiativ til etableringen av Norges kvinnelobby for å kjempe for alle jenters og kvinners menneskerettigheter – selvsagt også minoritetsgrupper blant jenter og kvinner.
Dansk Kvindesamfund (IAW Danmark) ble grunnlagt i 1871 og er en av verdens eldste kvinnesaksforeninger. Dansk Kvindesamfund har vært NKFs nærmeste søsterorganisasjon siden NKF ble etablert i 1884. Dansk Kvindesamfund har uttalt at foreningen tar homofobi og transfobi svært alvorlig og at
Vi støtter op om alle initiativer der fremmer homo- og transkønnedes rettigheder (…) vi ser LGBTQA som nære allierede i kampen mod ulighed og vi kæmper sammen for et samfund, hvor køn og seksualitet ikke på nogen måde skal kunne begrænse et individ.
Kvenréttindafélag Íslands (Islands kvinnesaksforening; IAW Island) ble etablert i 1907 og arbeider for alle jenters og kvinners rettigheter og likestilling av alle kjønn i alle deler av samfunnet og mot alle former for diskriminering på grunnlag av menneskerettighetene. Foreningen har videre uttalt at den arbeider «for alle kvinner – feminisme uten transkvinner er ikke feminisme». Under kvinnekommisjonsmøtet i FN (CSW) i 2021 arrangerte Kvenréttindafélag Íslands og IAW et forum om hvordan kvinnesaksbevegelsen kan styrke feministisk og skeiv solidaritet i et klima der transfiendtlige stemmer truer feministisk solidaritet. Kvenréttindafélag Íslands har også utgitt en rapport som pekte på utfordringer for å oppnå reell likestilling av ikke-binære. Kvenréttindafélag Íslands har de siste årene hatt høy aktivitet og er et forbilde for sine søsterorganisasjoner i Norden.
Fredrika Bremer-förbundet (IAW Sverige) kjemper for alle jenter og kvinner og har et likestilt samfunn som mål. Forbundet tar avstand fra alle former for homofobi og transfobi. I forbundets tidsskrift Hertha skriver Helle Klein at «kvinnoorganisationer går hand i hand med människorättsorganisationer, HBTQ-rörelse och demokratikämpar medan högerextremister piskar upp unkna opinioner som den alltmer auktoritära regimen lyssnar på. Återigen står slaget om kvinnors rätt och återigen handlar det om demokratins framtid».
Kvinnesaksbevegelsen internasjonalt
For kvinnesaksbevegelsen i Norden har den amerikanske kvinnesaksbevegelsen alltid vært et viktig forbilde. Gina Krog ønsket å bruke «den amerikanske plattform» som modell for kvinnesaksarbeidet i Norge. De to ledende kvinnesaksorganisasjonene i USA er League of Women Voters (LWV) og National Organization for Women (NOW).
League of Women Voters (LWV) har røtter tilbake til kvinnesaksmøtet på Seneca Falls i 1848 og er en videreføring av National American Woman Suffrage Association (NAWSA), den største organisasjonen som arbeidet for kvinners stemmerett i USA. LWVs forløpere inspirerte Gina Krog til å stifte NKF, og den norske kvinnesaksbevegelsen tok sitt symbol solsikken fra det amerikanske forbildet. LWVs grunnlegger Carrie Chapman Catt var også den første presidenten for NKFs moderorganisasjon IAW. LWV har uttalt at «å forsvare demokratiet vårt og få slutt på diskriminering av LHBTQ+-personer går hånd i hånd» og at LHBTQ+-rettigheter er en viktig feministisk sak. LWV jobber aktivt mot homofobisk og transfobisk politikk i USA.
LGBTQIA+ rights need continual support and activism
League of Women Voters, USAs eldste kvinnesaksorganisasjon og inspirasjon for NKF
National Organization for Women (NOW) er USAs største kvinnesaks- og feministorganisasjon og deler politisk tradisjon med kvinnesaksbevegelsen i Norden. NOW definerer LHBTQIA+-rettigheter som en av sine seks kjernesaker. NOW-president og jussprofessor Terry O’Neill har sagt at kampen mot transfobi er en viktig feministisk sak. NOW har uttalt at «transkvinner er kvinner. De fortjener like muligheter, helsehjelp, et trygt samfunn og arbeidsliv, og de fortjener å drive med sport».
Redaksjonen i Kvinnesaksnytt står bak denne artikkelen som redegjør for den nordiske og internasjonale kvinnesaksbevegelsens kamp for alle jenter og kvinner.