80 organisasjoner og fagpersoner stiller seg kritiske til ny barnelov
En rekke organisasjoner har på lik linje med Norges Kvinnelobby kritisert det nye forslaget til barnelov for å sette likestilt foreldreskap foran hensynet til sårbare barn.
Oppropet er publisert på Stine Sofies Stiftelses nettsider og er blant annet signert av våre medlemsorganisasjoner Krisesentersekretariatet og JURK - Juridisk rådgivning for kvinner.
Det er også startet et opprop hvor enkelpersoner kan signere.
Vi advarer mot et lovforslag som ikke vil ivareta barnets beste
Barneloven skal beskytte barn som rammes av destruktive foreldrekonflikter og skadelig omsorgsutøvelse. Den skal være barnas vern mot vold, overgrep og alvorlig omsorgssvikt. Nå risikerer vi å vedta en lov som svikter dem som trenger loven aller mest.
En «one size fits all»-norm om samarbeid kan sette barn i fare.
Vi støtter lovens utgangspunkt om at de aller fleste barn trenger omsorg fra og kontakt med begge foreldrene. Likestilt foreldreskap – også når foreldre ikke bor sammen – vil ofte være til barnets beste.
De fleste foreldre klarer å bli enige og samarbeide til det beste for barna etter et brudd. Barneloven er særlig viktig i saker der foreldrene ikke blir enige. Det er i de sakene rettsapparatet må tas i bruk og domstolene må ta avgjørelser ut fra gjeldende regelverk. I disse sakene er ofte konflikten så stor, eller den ene forelderens skadepotensial overfor barnet så omfattende, at domstolen må beslutte hva som er best løsning for barnets del. Sakene preges av høykonflikt, bekymring for vold, overgrep og alvorlig omsorgssvikt, samt påstander om sabotasje og manipulasjon. Å løse slike saker med en generell norm om samarbeid mellom foreldrene og en deling av foreldremyndighet, er i beste fall naivt og i verste fall livsfarlig for dem det gjelder.
Slike saker krever grundig og kompetent utredning. Rettsapparatets beslutninger må bygge på individuelle barnets beste-vurderinger – ikke styres av en hovedregel om delt foreldremyndighet og samarbeid.
Mange høringsinstanser har advart mot at barnets beste ikke er tilstrekkelig ivaretatt i lovforslaget, og at endringene vil øke, heller enn dempe, konfliktnivået. Vi vil med dette oppropet gjenta og forsterke denne advarselen.
Hvorfor sier vi nei til lovforslaget?
Forslaget legger for stor vekt på samarbeid, på bekostning av beskyttelse og hjelp.
Det finnes ingen «one size fits all» for barns liv. I alvorlige saker med påstand eller mistanke om vold, overgrep og omsorgssvikt må beskyttelse og hjelp være viktigst.Vold, overgrep og alvorlig omsorgssvikt krever kompetanse og tverrfaglighet.
Allerede i dag finnes en rettspraksis som altfor ofte svikter når det gjelder å oppdage og forstå manipulasjon, sabotasje og kontroll, rus og alvorlig psykisk uhelse, samt vold og overgrep i nære relasjoner. En lov som krever samarbeid mellom foreldre i alle tilfeller, vil utsette barn for ytterligere risiko. I slike saker trengs grundige, individuelle vurderinger av barnets beste basert på spisskompetanse og tverrfaglighet – ikke et sjablongmessig lovverk som i ytterste konsekvens skader barna sakene gjelder.Likestilling må ikke gå foran barnets rettigheter og behov.
Barns rett til trygghet og beskyttelse må veie tyngre enn prinsippet om likestilt foreldreskap. Lovgiver må ikke risikere barns liv og helse for å oppnå ideologiske mål om foreldrelikestilling. Det er bra at den nye barneministeren legger større vekt på hensynet til barnets beste. Men i praksis forsvinner dette hensynet i andre paragrafer som spenner bein under de gode intensjonene.Rettsikkerheten for barn i risiko svekkes.
Når domstolene mangler tid, kompetanse og ressurser til å gjøre grundige karlegginger av risiko og barnets beste-vurderinger, er det stor fare for at sakens kompleksitet forenkles, alvorlig tematikk oversees og forsvarlige vurderinger uteblir. En norm om samarbeid og delt foreldremyndighet vil øke faren for feilvurderinger – på bekostning av barnas helse, liv og utvikling.
Vi ber om:
At lovforslaget sendes tilbake til regjeringen og endres i tråd med høringsinstansenes motargumenter.
At loven konsekvensutredes med tanke på utsatte barn og foreldre, dersom ovennevnte punkt ikke er mulig. Stortinget kan ikke utvide foreldres rettigheter uten at konsekvensene for barna er vurdert.
At det må gjøres grundige individuelle og tverrfaglige vurderinger i saker med risiko for vold, seksuelle overgrep og alvorlig omsorgssvikt, slik at barnets beste blir ivaretatt i praksis. Ordningen med én sakkyndig fungerer ikke tilfredsstillende.
Barneloven må beskytte de barna og omsorgspersonene som trenger loven aller mest.