En ny samtykkelov er endelig på trappene

Norges kvinnelobby har ventet lenge på en endring i Norges voldtektsbestemmelser. Lovverket har lenge har hatt et foreldet syn på voldtekt, hvor "frys-reaksjonen" har blitt underkjent og kvinner ikke har kunnet anmelde voldtekter uten fysisk motstand. Loven åpner opp for at både et manglende samtykke og et "nei" kan dømmes som voldtekt og det foreslås å fjerne minstestraffen på tre år for voldtekt.

Norges Kvinnelobbys viktigste innspill til ny samtykkelov:

Norges Kvinnelobby er positiv til at regjeringen har landet på en samtykkemodell som er basert på “ja betyr ja”-modellen - og dermed at straffeloven også skal omfatte voldtekter utført uten bruk av vold og trusler.
Vi er bekymret for at innføring av en strengere straffeutmåling for “nei betyr nei” enn “ja betyr ja” vil kunne bety at en av de aller vanligste forsvarsmekanismene for en som utsettes for overgrep, å “fryse til” kan gi lavere straffer for voldsutøveren sammenlignet med hvis den utsatte sier nei eller gjør aktiv motstand.
Norges Kvinnelobby er kritisk til forslaget om foreldelsesfrist for seksuell omgang uten samtykke i ord eller handling. Kunnskap og statistikk viser at det ofte, av sammensatte grunner, tar tid før utsatte anmelder overgrep.
Her ligger vårt skriftlige høringsinnspill i sin helhet.

Barneloven beskytter ikke barn og kvinner godt nok mot vold og overgrep

I mai ble ny barnelov sendt på høring. Norges Kvinnelobby mener at forslaget ikke ivaretar sårbare barn - og at det vil føre til en forverring for voldsutsatte kvinner og barn dersom denne loven vedtas.

Norges Kvinnelobbys viktigste innspill til barneloven:

Norges Kvinnelobby er kritisk til hovedregelen om delt daglig myndighet etter samlivsbrudd der foreldre har bodd sammen. Dette kan være en god løsning for mange familier, men i de tilfeller der det foreligger eller er risiko for voldsutøvelse mot mor eller barn, vil en slik regel få svært store konsekvenser og kan føre til vold og fortsettelsesvold.
Norges Kvinnelobby mener at avgjørelsen om flytting med barn innenlands bør ligge hos forelderen med hovedomsorgen for barnet i tilfeller hvor foreldrene ikke greier å komme til enighet om noe annet. I situasjoner hvor det har vært vold i familien før samlivsbrudd, kan flytting være avgjørende for å ivareta trygghet og helse.
Vi mener det er en mangel at § 8-7 ikke har forbud mot samvær der en forelder har kontakt- eller besøksforbud mot den forelderen som barna bor sammen med.
Her ligger vårt skriftlige høringsinnspill i sin helhet.

Krisesenterloven må følges opp med en styrket finansiering om den skal la seg gjennomføre

Den største utfordringen ved dagens krisesentertilbud er de økonomiske rammevilkårene og kommunenes manglende finansiering og loven som er foreslått vil ikke kunne følges opp dersom ikke dette endres.
Det er positivt at loven tydeliggjør samiske voldsutsattes rettigheter og viderefører kravet om kjønnsdelte botilbud.

Norges Kvinnelobbys viktigste innspill til krisesenterloven:

Norges Kvinnelobby mener krisesentertilbudet bør være et nasjonalt ansvar, med øremerkede midler fra staten. En bedre finansieringsordning er avgjørende for å sikre et likeverdig tilbud, uavhengig av geografisk tilhørighet.
Vi mener det er positivt at lovforslaget tydeliggjør samers behov og rettigheter som et ledd i å bedre krisesentertilbudet til den samiske befolkningen, og vi NKL påpeker at flere av de foreslåtte endringer i loven vil føre til et behov for midler til kompetanseheving og kunnskap blant ansatte.
Norges Kvinnelobby ber Norge se til Danmark, som i 2023 vedtok flere lovforslag for å verne barn mot vold. Disse lovendringene medfører at det i Danmark kan treffes en midlertidig avgjørelse om at det ikke skal være samvær med den andre forelderen hvis barn bor på krisesenter sammen med en forelder, og det kan bevises at oppholdet skyldes vold eller trusler om vold.
Her ligger vårt skriftlige høringsinnspill i sin helhet.