Ny abortlov har trådt i kraft

Hvordan ser den ny abortloven ut?

Vedtaket fra 3. desember 2025 som trådte i kraft 1. juni kan oppsummeres i 5 viktige gjennomslag:

1. Kvinner som trenger abort mellom uke 12 og 18 trenger ikke lenger møte i abortnemnd. Nå kan de ta avgjørelsen selv. I loven fra 1978 var grensen for selvbestemt abort satt til uke 12.
   

2. Fosterantallsreduksjon blir sidestilt med andre svangerskapsavbrudd. Kvinner som trenger dette, kan selv ta avgjørelsen fram til uke 18.

3. Rett på oppfølging etter avslag i abortnemnd. Stortinget vedtok at de som får avslag i abortnemnd også har rett til oppfølging.
   

4. Ny formålsparagraf. I loven fra 1978 hadde loven et uttalt mål om å få ned antallet aborter ved å skape ansvarsbevisst holdning til abort og hevdet dermed at kvinner som tok abort ikke var ansvarsbevisste. Selv om endringen av formålsparagrafen var viktig, inneholder den nye formuleringen fortsatt en mistenkeliggjøring av gravide kvinner som ikke hører hjemme i norsk lovtekst.
   

5. Pålegget om at alle aborter skal foregå på sykehus er fjernet. I loven fra 1978 var helsevesenet pålagt å gjennomføre alle aborter på sykehus, også de tidlige medikamentelle abortene som utgjør over 90% av alle aborter. Nå åpnes muligheten for å tilby abort i primærhelsetjenesten, noe som er i tråd med WHOs anbefalinger.

Samtidig har Stortinget svekket loven på 5 fronter:

1. Abortnemnda har blitt utvidet med en jurist. Kvinnebevegelsen frykter at det å utvide nemnda fra 2 til 3 vil styrke avmaktsfølelsen og kan føre til en mer konservativ tolkning av regelverket etter erfaringer fra Danmark.
   

2. Abortforbud etter uke 22. Før den nye loven var innskrenkingen av abort etter uke 22 en del av forskriften til loven, men dette er nå innskjerpet ved at forbudet flyttes inn i selve loven. Under voteringen fremmet SV et forslag om unntak fra forbudet ved voldtekt eller incest, dette ble nedstemt.
   

3. Reservasjonsretten blir styrket. Reservasjonsretten har tidligere ligget i forskriften til loven, men ble i desember flyttet inn i selve loven.
   

4. Innstramminger i vilkårene for abort. Endringer i 3C og presiseringer i forarbeidet gjør at medisinske grunnlag på fosteret ikke lenger er godt nok grunnlag alene for å innvilge abort.
   

5. Kjønnsnøytralt språk, ordet "kvinne" er byttet ut med "den gravide". Slike forsøk på kjønnsnøytralt språk i norsk lovgivning er gjentatte ganger kritisert av FNs CEDAW-komité, og er spesielt malplassert i en lov som spesifikt handler om kvinner.

NOU 2023: 29 Abort i Norge - Ny lov og bedre tjenester

Den offentlige utredningen fra det regjeringsnedsatte abortutvalget er fortsatt nyttig lesing. UiBs undersøkelse av kvinners erfaringer med abortnemnder viste for alvor hvordan abortnemndene har vært en byrde for kvinner, stått i veien for helsetjenesten og gått særlig ut over allerede sårbare kvinner.

"Kvinnenes erfaringer med abortnemndsystemet preges av skjevheten i makt mellom dem selv og nemnden. Denne skjevheten begrenser rommet for tvil og muligheten for en god og opplysende dialog."

Kvinnebevegelsens Abortutvalg

Etter at kvinnebevegelsen ikke ble inkludert i regjeringens offentlige abortutvalg, tok Kvinnefronten initiativ til Kvinnebevegelsens Abortutvalg som ble stiftet i slutten av 2022. Utvalget har samlet flere av Kvinnelobbyens medlemmer: Kvinnefronten, Kvinnegruppa Ottar, Norsk Kvinnesaksforening og Norske Kvinners Sanitetsforening. I tillegg til dette har utvalget bestått av Sex og Politikk, Sex og Samfunn og interesseorganisasjonen Bedre Abortomsorg.

Kravet til Kvinnebevegelsens Abortutvalg har hele veien vært at abortnemndene fjernes, i tråd med WHOs anbefaling om å fjerne alle politiske hindre for helsetilbudet. Når den nye loven viderefører abortnemndene, fortsetter utvalget arbeidet.

En abortpolitikk for framtiden

I desember 2023 lanserte Kvinnebevegelsens Abortutvalg "Prinsipper for en ny abortlovgivning" med 5 prinsipper for en ny abortpolitikk som setter kvinners helse i sentrum.

8. februar 2024 lanserte Kvinnebevegelsens Abortutvalg rapporten "En abortpolitikk for fremtiden" med støtte fra Norges Kvinnelobby. Heftet ble spredt nasjonalt, skapte debatt og åpne møter og ble et viktig verktøy for opplysning og påvirkning for å endre abortloven. Heftet bidro med faktagrunnlag, statistikk og argumenter fra kvinnebevegelsen.

I opptakten til Stortingets behandling, deltok Kvinnebevegelsens Abortutvalg på den offentlige høringen, hadde møter med Stortingspolitikere og bidro til å koordinere de positive kreftene inn i påvirkningsarbeidet.

Med støtte fra Norges Kvinnelobby ble det kort tid før avstemningen lansert en kampanje med opprop for en ny abortlov på nettsiden kvinnebevegelsensabortutvalg.no som fikk stor respons med 10369 underskrifter for økt selvbestemmelse. Underskriftene ble overlevert helse- og omsorgskomiteen på Stortinget ved Sandra Bruflot, Tone Troøyen, Kamzy Gunaratnam, Seher Aydar og Marian Hussein.

Medlemmer i Kvinnebevegelsens Abortutvalg

Cathrine Linn Kristiansen: leder Kvinnefronten

Berit Austveg: lege/samfunnsmedisiner, har jobbet i en årrekke innen FN og med frivillige organisasjoner med utrygge aborter som globalt kvinnehelseproblem.

Ane Marit Stø: leder Kvinnegruppa Ottar

Mette Løkeland-Stai: gynekolog med erfaring frå abortnemnd og forsking på medikamentell abort, overlege Abortregisteret, FHI

Karin Bruzelius: tidligere leder Norsk Kvinnesaksforening og Høyesterettsdommer

Hildegunn Åslaug Bomnes: Sitter i Ankenemda for abort ( i 9 år), direktør for Amathea (2005-2019) medlem av styret for Sex og Politikk, medlem av det første regjeringsoppnevnte Kvinnehelseutvalget ( NOU 13-1999), mangeårig leder i psykisk helsevern for barn, ungdom og voksne.

Anneli Rønes: rådgiver Sex og samfunn

Elisabeth T. Swärd: sykepleier, cand.san , styremedlem Sex og Samfunn, Jobbet mye med SRHR, spesialrådgiver kvinnehelse, Norske Kvinners Sanitetsforening. Medlem i Kvinnehelseutvalget 2023

Hanne Beth Borge: jurist. Tidligere ansatt ved Krisesenteret i Bergen. Nå seniorrådgiver politisk enhet i Forbrukerrådet, Oslo

Gunhild Maria Hugdal: teolog og empirisk etiker, førsteamanuensis i etikk, har forsket på kvinners valg mellom abort/ikke abort.

Kjersti Augdal, Assisterende daglig leder i Sex og Politikk

Johanne Sommerchild Sundby: gynekolog, professor em. i samfunnsmedisin. Ledet NOU om kvinners helse, forsket om kvinners reproduktive helse i Norge og globalt. inkludert abort. Sittet i nemnd og ankenemnd for abortsøknader, og forsket omkring seinabort-nemnd.

Eli Aaby: sjukepleier og jordmor, tidligere daglig leder Klinikk for seksuell opplysning, lang erfaring fra gynekologiske sengeposter og fødeavdeling, aktiv i Kvinnefrontens arbeid med reproduktive rettigheter fra 1974.

Tone Brekke: Norsk Kvinnesaksforening, førstelektor Senter for tverrfaglig kjønnsforskning

Solveig Hagen Strand: Kvinnegruppa Ottar, student

Mina Rafiq: Kvinnegruppa Ottar, menneskerettighetsaktivist, leder A.I.P (Against Illiteracy and Poverty), assisterende butikksjef

Selma Flo-Munch: Kvinnefronten, organisasjonsarbeider

Signe Veierud Busch, leder i interesseorganisasjonen Bedre Abortomsorg, Norges eneste brukerorganisasjon for kvinner som har tatt abort, blitt med i utvalget.