Sivilsamfunnets skyggerapporter til Istanbulkonvensjonen er lansert
Fredag 30. januar ble sivilsamfunnets to rapporter til Istanbulkonvensjonen lansert. JURK, Sanitetskvinnene og Krisesentersekretariatet har utarbeidet rapportene, med innspill fra 22 organisasjoner fra feltet.
Sivilsamfunnet mener blant annet at innsatsen mot vold er fragmentert og mangler kjønnsperspektiv. Myndighetene svikter, ifølge rapportene, på både forebygging, samordning og oppfølging. Vold mot kvinner er et alvorlig og utbredt samfunnsproblem, og sivilsamfunnet ønsker å se reell vilje til politisk handling og prioritering av voldsfeltet.
Rapportene
Første tematiske evalueringsrunde: "Building trust by delivering support, protection and justice" - Lenke til rapport 1.
Periodisk rapport 2025: oppfølging og gjennomføring av anbefalingene fra GREVIO/statspartskomiteen - Lenke til rapport 2.
Bakgrunnen for rapportene
Europarådets konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner (Istanbulkonvensjonen) er et sentralt rammeverk i arbeidet mot vold mot kvinner. Stater må følge opp forpliktelsene sine gjennom konkrete tiltak, og oppfølgingen overvåkes av GREVIO og Europarådet.
Norske myndigheter er altså forpliktet til beskytte kvinner mot vold, og må rapportere til Europarådet om oppfølgingen av konvensjonen. Sivilt samfunn rapporterer også til Europarådet for å gi en uavhengig vurdering av myndighetenes arbeid. Rapportene sendes til GREVIO (Group of Experts on Action against Violence against Women and Domestic Violence), og deles også med norske myndigheter.
Skyggerapportene er viktige i arbeidet mot vold mot kvinner, og gir et tydelig bilde på hvordan og hvorvidt norske myndigheter oppfyller internasjonale forpliktelser.
Forrige rapportering ble gjort i 2020.
Voldsfeltet i Norge i 2025
Rapportene viser at pilene peker i feil retning. Omfangsundersøkelsen gjort av NKVTS i 2023 viser at én av fem kvinner har blitt utsatt for voldtekt og én av ti kvinner har blitt utsatt for alvorlig partnervold. Videre har det vært en stor økning i antall partnerdrap, og ni av ti drepte er kvinner. Volden er kjønnet. Samtidig rapporterer sivilsamfunnet at utformingen av politikk, regelverk og tiltak mangler tydelig kjønnsperspektiv.
Krisesentrene opplever enormstor pågang, men melder at de mangler finansiell støtte og prioritering. Rammevilkårene for arbeidet mot vold blir stadig vanskeligere. De siste årene har flere krisesentre blitt lagt ned, og den nåværende finansieringsmodellen gjør krisesentrene sårbare i kommunenes økonomi. Sivilsamfunnet etterspør større finansiell prioritering av voldsfeltet. Rapportene finner også at tiltak rettet mot voldsutøvere fremstår usystematiske og mangelfulle.
Rapportene trekker også frem positive utviklingstrekk, blant annet endringen av voldtektsbestemmelsen (Samtykkeloven), og lovendringer som gir politiet større mulighet til å ta i bruk omvendt voldsalarm.
Et samlet sivilsamfunn påpeker at det kreves et langt mer ambisiøst og helhetlig arbeid for å bekjempe det alvorlige samfunnsproblemet som vold og overgrep utgjør i Norge. Vi håper at denne rapporten kan bidra til å sette problemet på dagsordenen, og markere et taktskifte i arbeidet mot vold og overgrep i Norge.
(Utdrag Sivilsamfunnets skyggerapport 2 til Istanbulkonvensjonen, s. 7).
Bilder fra lanseringsarrangementet på Kulturhuset i Oslo
