Voldsalliansen krever styrket innsats på voldsfeltet

1. Holdningskampanjer om vold i nære relasjoner og voldtekt

   Vi krever at myndighetene i tråd med sine forpliktelser etter Istanbulkonvensjonen artikkel 13 igangsetter og finansierer to separate, nasjonale og flerårige holdnings- og informasjonskampanjer rettet mot hele befolkningen:

   • En kampanje om samtykke og forebygging av voldtekt

   • En kampanje om vold i nære relasjoner og avvergingsplikten

   Kampanjene må være brede, langsiktige og kunnskapsbaserte, og formidles gjennom relevante kanaler til hele befolkningen.

2. Styrket seksualitetsundervisning

   Unge etterlyser bedre seksualitetsundervisning. De ønsker blant annet opplæring om samtykke med konkrete eksempler. Mangel på god undervisning fører til uklare grenser, mer seksuell trakassering og grenseoverskridelser, og usikkerhet rundt hva som faktisk er greit.

   Når barn og unge ikke får god seksualitetsundervising, bruker de andre kilder for informasjon, inkludert populærkultur, porno, sosiale medier og kunstig intelligens. Dette kan føre til feilinformasjon og et feilaktig bilde på blant annet seksualitet, grenser og sunne relasjoner, og i ytterste konsekvens kan dette bidra til skadelig seksualitet og skadelig seksuell atferd. Dette er ikke et godt utgangspunkt for det viktige forebyggingsarbeidet som trengs i kampen mot vold og overgrep.

   Seksualitetsundervisningen i skolen må styrkes og utarbeides i samarbeid med de unge.

3. Et kompetanseløft mot vold, overgrep og seksuelle krenkelser

   Voldsalliansen etterlyser et bredt kompetanseløft blant ansatte i skoler, barnehager, helsevesenet, barnevernet, politiet, rettsvesenet og andre som kan møte mennesker som utsettes for eller utøver vold. Det er dokumenterte kunnskapshull i tjenestene, og mangler i forebyggende tiltak rettet mot utøvere av vold. Kunnskap om vold, overgrep, risiko og rettigheter må inn i relevante utdanninger, og ansatte må få tilgang til etter- og videreutdanning. 

4. Styrke krisesentrene og andre hjelpetilbud for voldsutsatte

   Krisesenter- og hjelpetilbudene for voldsutsatte har vært underfinansiert over lang tid, samtidig som behovet og antall henvendelser har økt betydelig. Nye krav stilles stadig til tilbudene, uten at det finnes en langsiktig finansieringsplan eller tilstrekkelige midler. Dette utgjør den største utfordringen for både krisesentre og nasjonale hjelpetiltak. Vold i nære relasjoner har store menneskelige og samfunnsøkonomiske kostnader. Tilbudene bør være likeverdige uavhengig av geografi.

   Alliansen etterspør økt forutsigbarhet og bedre finansiering av hjelpetilbud til voldsutsatte.

5. Styrke behandlingstilbud for voldsutsatte og personer som utøver vold

   Behandlingstilbud til voldsutsatte familier skal bidra til å stoppe volden og til å bearbeide konsekvensene av vold i en familie. For å lykkes med dette må tilbudene rette seg både mot den som utøver vold, og mot voldsutsatte voksne og barn. Behandlingen må bygge på kunnskapsbaserte, voldsspesifikke behandlingsmodeller, og må individuelt tilpasses den enkelte families behov. Det er også viktig at deler av de spesialiserte behandlingstilbudene/hjelpetilbudene har et kjønnsperspektiv på hjelpen de gir.

   Behandlingstilbud på dette feltet må derfor være lett tilgjengelig, med lav terskel og med få formelle krav til henvisning. Alliansen krever blant annet at det skal være tilgjengelig hjelpetilbud til utøvere av vold over hele landet.

6. Styrke frivillige og ideelle organisasjoner

   Sivilsamfunnet - inkludert ideelle og frivillige organisasjoner - utfører en betydelig del av arbeidet mot vold mot kvinner, vold i nære relasjoner og seksuell vold. Dette feltet krever kontinuitet og spesialisert kompetanse over tid. Store deler av Norges forpliktelser etter internasjonale avtaler og konvensjoner, som Istanbulkonvensjonen, ivaretas gjennom arbeidet som gjennomføres gjennom sivilt samfunn.

   Finansieringen baseres imidlertid på kortsiktige, års-baserte bevilgninger, og staten fjerner i økende grad øremerkede midler til fordel for generelle, konkurransebaserte ordninger.

   Dette medfører uforutsigbarhet som undergraver langsiktig planlegging, håndtering av komplekse saker, bevaring av fagkompetanse og fagmiljø. Kortsiktigheten skaper usikkerhet for drift og ansettelser, og binder kapasitet i søknads- og rapporteringsarbeid. Derfor krever voldsalliansen økt og mer forutsigbar finansiering av sivilt samfunn på voldsfeltet.

Disse organisasjonene er med:

• Likestillings- og diskrimineringsombudet (koordinator)  

• Redd barna   

• Stiftelsen Alternativ til Vold (ATV) 

• Krisesentersekretariatet (KSS)  

• NORSK Kvinnesaksforening   

• FOKUS Kvinner 

• Amnesty International Norge  

• Dixi Ressurssenter  

• Nok Norge   

• Sanitetskvinnene   

• Norges Kvinnelobby   

• Kvinnefronten   

• MiRA-senteret   

• Juridisk rådgivning for kvinner – JURK 

• SNU – Seksualpolitisk nettverk for ungdom 

• Sex og samfunn  

• Kvinneuniversitetet i Norden   

• Reform – ressurssenter for menn 

• ROSA   

• Sex og politikk   

• Elevorganisasjonen  

• Stine Sofie Stiftelsen   

• Sårbarhetslegen  

• VAKE – Kirkelig ressurssenter mot seksuelle overgrep 

• Aldri Alene  

• Skeiv Verden  

• Landsforeningen mot seksuelle overgrep (LMSO) 

• LIN – Likestilling, Inkludering og Nettverk 

Observatører (med talerett):  

• Barneombudet  

• NIM  

Foto: LDO