Utredning om inkorporering av FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) i norsk lov

Høringssvar fra Norges Kvinnelobby - Utredning om inkorporering av FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) i norsk lov

Norges Kvinnelobby viser til høring vedrørende utredningen om inkorporering av FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) i norsk lov.

Norges Kvinnelobby er en paraplyorganisasjon for norsk kvinnebevegelse. Vi og våre medlemsorganisasjoner arbeider for å bekjempe all diskriminering av jenter og kvinner. Norges Kvinnelobby arbeider for jenters og kvinners menneskerettigheter i tråd med blant annet FNs kvinnekonvensjon (CEDAW) og handlingsprogrammet fra FNs 4. kvinnekonferanse i Beijing.

Generelle kommentarer

Norges Kvinnelobby støtter, i likhet med blant andre Likestillings- og Diskrimineringsombudet (LDO), Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO), Norges Institusjon for Menneskerettigheter (NIM) og Juridisk Rådgivning for Kvinner (JURK), å inkorporere FNs konvensjon for rettigheter til personer med nedsatt funksjonsevne (heretter CRPD) i menneskerettsloven, og at dette må skje snarest mulig.

Videre slutter vi oss til synet om at inkorporering av CRPD i menneskerettsloven vil sende et viktig signal om at staten gir funksjonshemmedes menneskerettigheter samme rettslig status som menneskerettighetene til barn og kvinner, og dermed det samme vernet i norsk rett som FNs kvinnekonvensjon og FNs barnekonvensjon.

Merknader med kjønnsperspektiv

Norges Kvinnelobby er særlig opptatt av å understreke at inkorporering av CRPD i menneskerettsloven er nødvendig for å sikre rettighetene til jenter og kvinner med ulike funksjonsnedsettelser.

I tråd med JURKs høringssvar ønsker også Norges Kvinnelobby å fremheve poenget om at jenter og kvinner med funksjonsnedsettelser kan oppleve diskriminering på flere diskrimineringsgrunnlag samtidig, såkalt interseksjonell diskriminering. Dette betyr at jenter og kvinner med funksjonsnedsettelser kan utsettes for diskriminering på bakgrunn av både kjønn og funksjonsnedsettelse. Som følge av dette utgjør jenter og kvinner med funksjonsnedsettelser en særlig sårbar gruppe i samfunnet og de kan bli utsatt for sammensatte former for diskriminerig som hindrer deres rett til å leve selvstendige liv.

Vi vil i det følgende trekke frem noen eksempler som belyser dette.

En kartlegging gjennomført av Likestillingssenteret (på Hamar) viser at tildeling av hjelpemidler til personer med funksjonsnedsettelser er kjønnsbetinget. Kvinner med funksjonsnedsettelser får tildelt flest hjelpemidler for tilpassing av hjemmet, mens menn får flest motoriserte og elektriske hjelpemidler eller hjelpemidler som skal bidra til økt mosjon og trening. 

Kjønnsforskjellene gjør seg også gjeldende når det kommer til helse- og omsorgstjenester til personer med funksjonsnedsettelser. Ifølge statistikk fra Folkehelseinstituttets IPLOS-register i 2019 hadde menn i gjennomsnitt 45,9 timer BPA i uken, mens kvinner hadde 34,4 timer, altså 11,5 timer mindre.

Når det gjelder utsatthet for vold og overgrep er kvinner med funksjonsnedsettelser overrepresentert i statistikken, både for fysisk, psykisk, seksuell og økonomisk vold. Ifølge Bufdir har personer med funksjonsnedsettelse opp mot tre ganger så høy risiko for å bli utsatt for vold og overgrep, sammenlignet med den øvrige befolkningen. Kvinner med funksjonsnedsettelse er mer utsatt enn menn med funksjonsnedsettelse. Menn med funksjonsnedsettelse utsettes oftest for vold fra ukjente, mens kvinner med funksjonsnedsettelse oftere utsettes for seksuell vold, partnervold og psykisk vold. 

Den kjønnsbetingede ulikheten i utsatthet for vold og overgrep må settes i sammenheng med forekomsten av psykiske lidelser som også er kjønnsdelt. Her refererer utvalget i kapittel 6.4 til Kvinnehelseutvalget: “Blant funksjonshemmede kvinner opplever nesten en av tre betydelige psykiske vansker, mens en av fire funksjonshemmede menn rapporterer om det samme.”  

Det mangler kunnskap om forekomsten av vold og overgrep blant gruppen av jenter og kvinner med funksjonsnedsettelser. I tillegg er det generelt mangel på kjønnsperspektiv i forskning om personer med funksjonsnedsettelser. Norges Kvinnelobby støtter derfor JURKs oppfordring til departementet om å legge frem konkrete tiltak for å fremme forskning på personer med funksjonsnedsettelser i et kjønnsperspektiv. 

Kjønnsperspektiv gjør seg gjeldende også på andre samfunnsområder, blant annet arbeidsmarkedet. Som utvalget omtaler i kapitlene 6.2 og 6.4 har kvinner med funksjonsnedsettelser lavere tilknytning til arbeidslivet enn menn med funksjonsnedsettelser. Her har utvalget trukket frem at 60% av kvinnene med funksjonsnedsettelse arbeidet deltid, mot 25% menn i samme gruppe. Videre at mødre til barn med funksjonsnedsettelser er deltidsarbeidende i større grad enn fedre til barn med funksjonsnedsettelser. Konsekvensene er en kjønnet økonomisk skjevfordeling som rammer jenter og kvinner negativt.

De reproduktive rettighetene til jenter og kvinner med funksjonsnedsettelser må styrkes og vernes. Dette er blant annet på bakgrunn av det utvalget viser til om at “FN-komiteen for funksjonshemmedes rettigheter har uttrykt bekymring for at funksjonshemmede kvinner utsettes for sterilisering og abort mot sin vilje etter begjæring fra verge”. 

Avslutningsvis slutter Norges Kvinnelobby seg til JURKs høringssvar og særskilt deres uttalelse om at “CRPD bør inkorporeres i menneskerettsloven, fordi en slik inkorporering vil være et viktig tiltak for å sikre likestilling for kvinner med ulike funksjonsnedsettelser.” 

For å komme et steg videre på veien for å oppnå reell likestilling for alle jenter og kvinner og en full realisering av kvinner og jenters menneskerettigheter mener Norges Kvinnelobby det er helt nødvendig med inkorporering av CRPD i menneskerettsloven.


Med vennlig hilsen 

Norges Kvinnelobby

Helle Borgen

Leder