Norsk Kvinnesaksforening (NKF) ble grunnlagt etter initiativ fra Gina Krog og Hagbart Berner av 171 kjente kvinner og menn i 1884, og arbeider for alle jenters og kvinners rettigheter og et likestilt samfunn. NKF er inkluderende, tverrpolitisk og har alltid vært åpen for alle uansett kjønn, og har som mål å fremme interessene til alle som identifiserer seg som jenter og kvinner. NKF er den norske seksjonen i International Alliance of Women (IAW) – som var den fremste internasjonale organisasjonen som arbeidet for kvinners stemmerett – og har et nært samarbeid med resten av IAW, særlig med kvinnesaksforeningene i de andre nordiske landene (Dansk Kvindesamfund, Kvenréttindafélag Íslands, Fredrika Bremer-förbundet).
NKF arbeider for å fremme likestilling og alle jenters og kvinners rettigheter gjennom konstruktive politiske og rettslige reformer forankret i det liberale demokratiet. NKF har et menneskerettsperspektiv på arbeidet for likestilling og har som grunnleggende prinsipp at alle uansett kjønn skal ha samme rettigheter og muligheter i samfunnet. NKF-leder Margarete Bonnevie forstod kvinnesak som likestilling i rettigheter, friheter og muligheter. NKF arbeider mot alt som medvirker til å skape eller opprettholde holdninger, lover og bestemmelser som diskriminerer jenter og kvinner og hindrer likestilling. NKFs tradisjonelle hovedsaker er kvinners politiske rettigheter, juridisk likestilling, representasjon av kvinner i politikken, og likestilt utdanning, arbeidsliv og økonomisk rettferdighet mellom kjønnene. NKF arbeider også mot vold mot kvinner og for styrking av kvinneperspektivet i utenriks-, sikkerhets- og utviklingspolitikk.
NKF er en del av kvinnesaksbevegelsen, som står i en progressiv, likestillings- og menneskerettsorientert politisk tradisjon som har individets rettigheter som utgangspunkt, som ser på et likestilt samfunn som kvinnesakens eller feminismens overordnede mål og som arbeider gjennom konstruktive reformer for å fremme alle jenters og kvinners menneskerettigheter og oppnå likestilling. NKF og resten av kvinnesaksbevegelsen forstår idag likestilling og diskriminering i et interseksjonelt perspektiv. Kvinnesaksbevegelsen har et klart standpunkt om å støtte minoriteters grunnleggende rettigheter, et standpunkt som NKF deler med resten av IAW. Dette standpunktet er forankret i kvinnesaksbevegelsens politiske grunnsyn og vekt på menneskerettighetene. Kampen for alle jenters og kvinners menneskerettigheter er kjerneinnholdet i moderne kvinnesak, som støttes av hele kvinnesaksbevegelsen internasjonalt. Dette betyr at NKF er mot alle former for rasisme, homofobi, transfobi og andre former for diskriminering som krenker minoritetsgruppers menneskerettigheter, og at NKF støtter arbeidet mot diskriminering på grunnlag av blant annet seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. NKF støttet i 2016 lov om endring av juridisk kjønn og støttet i 2018 utvidelsen av det strafferettslige diskrimineringsvernet til å omfatte kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk ved siden av blant annet seksuell orientering.
NKFs arbeidsform er først og fremst konstruktiv dialog med myndighetene om lov- og politikkutforming, opplysningsarbeid og arbeid gjennom internasjonale fora, særlig innen FN-systemet. NKFs logo er en stilisert solsikke, som ble symbolet for den liberale kvinnesaksbevegelsen i USA og Norge fra 1800-tallet, og som også ble brukt av Nylænde og andre organisasjoner med utspring i NKF.